Copycat eller kreativt geni?

Du trenger ikke lengre å kunne spille et instrument eller synge rent for å få låten din på P3, for i dag kan alle bli musikere! Er det en bra ting?

Hvordan forandrer en bransje seg, og hvilken kompetanse blir viktig når teknologi blir tilgjengelig for alle og mange drømmer om det samme?

Alt er tenkt før. Alt er gjort før. Historien gjentar seg. Ikke alle er enige i disse nøkterne og litt pessimistiske utsagnene, men at vi inspireres av fortiden er udiskutabelt. Vi blir bedre mennesker av å være ydmyke, se tilbake og lære av de flinkeste før oss. Musikere har alltid sine idoler, sine barndomshelter, sine forbilder, som fikk dem til å drømme som barn og som inspirerer dem som voksne. Sanger og toner som lever i dem, men som for andre kanskje forblir ukjent. Det er her sampling kommer inn. Ved å sample foreviger musikere fortidens låter, fornyer de, og plasserer de inn i en ny sjanger, og i en annen kontekst.

Hva er sampling?

Sampling er når man tar utdrag fra eksisterende verk og gjengir det i en annen sammenheng, i sitt eget verk. Det kan være korte eller lange utdrag, og enkelte ganger nesten hele melodien – som da Kanye West fornyet Ray Charles’ «I Got a Woman» med «Gold Digger», som gikk helt til topps på Billboard-listen i 2005.

Sampling er mest kjent fra hip-hop sjangeren. Og selv om fenomenet bak å sample har eksistert i all tid, ble ordet «sampling» først introdusert for verden på 1980-tallet. Det begynte da DJ-er manipulerte gamle vinyler de elsket inn i hiphop-låtene de produserte. Dette var mulig fordi relativt rimelig teknologi ble tilgjengelig, som sampler-maskinen AKAI S900. Etter at en lyd er tatt opp eller samplet, kan lydopptaket manipuleres på ulike måter for å passe inn i en ny musikalsk kontekst. 

AKAI s900 (image courtesy of Akai.)

Sampling er en viktig del av hiphop-kulturen, og noen av verdens mest kjente hiphop-låter er samplet. Se oversikt her.

Resirkulering av fortiden

Vi lever i resirkuleringens tidsalder. Resirkulering er blitt en trend, noe som er kult og bra – de ressurssterke resirkulerer. Sampling er på mange måter resirkulering av fortiden, og de aller beste på sampling skaper noe nytt ved å bruke noe eksisterende. De former gamle klassikere i nye format og gjør dem tidsriktige og aktuelle. Likevel har sampling mange skeptikere. Hvorfor er det slik?

Det meste i livet har nyanser, det er få ting som er utelukkende ondsinnet og feil, og sampling er også på den måten. Låner man eller stjeler man? Vi deler gjerne sampling-debatten i to. På den ene siden står det mennesker som beundrer samplekunsten og respekterer det som uttrykksform, noe kun de mest musikalske, de mest kreative og nyskapende, mestrer. De mener sampling har evnen til å ikke bare forevige fortidens verk, men også inspirerer og utfordrer vår oppfatning av noe eksisterende, og ikke minst vår oppfatning av en kreativ prosess.

På den andre siden finnes det mennesker som snakker med sinte stemmer som plagiat, om latskap, og uærlig arbeid. Sampling er for dem stjeling, tyveri, og løgn. Det er gode argumenter på begge sider, for hvor går egentlig grensen? Når er du Copycat, og når er du kreativ og nyskapende?

Kunst eller tyveri?

På 80-tallet, da sampling var et nytt og voksende fenomen innen hip-hop, var ikke produsentene bekymret for opphavsrett. Men da plateselskapene la merke til den enorme suksessen, og populariteten til enkelte låter som inneholdt sampling, begynte de å kreve store summer for lån av toner og strofer.

Intensjonen om å forevige og gjenoppdage glemte skatter, og skape interesse for verket igjen ved å sample den i en mer tidsriktig tone, ble avblåst, og vridd til et ønske om profitt ved å stjele andres arbeid.

På nettsiden whosampled.com kan du skrive inn en hvilken som helst sang og de samplede versjonene kommer opp – det er virkelig overveldende. At store musikkidoler som Kanye West og Beyoncé sampler er kanskje ikke så overraskende – de har jo absolutt råd til det. Men når man oppdager at den da jordnære pud-damen Lily Allen samplet så og si hele «Smile», da føler man seg litt lurt. For hvordan kan det være kreativt om det bare er likt?

Hiphopens Mozart – J Dilla

James Dewitt Yancey (1974-2006), bedre kjent som J Dilla, er en av de mest innflytelsesrike hip hop-produsentene noensinne. J Dilla blir ofte kalt “din favorittprodusents favorittprodusent”, og artister som Common, Kanye West, Busta Rhumes og Pharrell er kjent for å beundre hans arbeid.

J Dilla hadde en helt ny fremgangsmåte ved at han brukte sample-instrumentene til å utvikle en helt ny teknikk som produsent. Han vridde, og bøyde, og strakk på gamle låter, til det ble skapt en ny.

Det kanskje mest imponerende arbeidet er samplingen av soul-låten «Dont’t Cry» av The Escorts. I stedet for å ta utdrag fra den originale melodien så klippet han ut en håndfull av bass -og skarptrommeslag gjennom hele låten, og som et puslespill så plasserte han de inn i ny rekkefølge,  uavhengig av melodien.

Se hvordan J Dilla skapte soul-låten “Don’t Cry” til hiphop-klassikeren “Donuts” .

Sampling er på mange måter et moderne hjelpemiddel, hvor du har muligheten til å produsere dynamisk musikk uten tilgang på mange instrumenter og profesjonelle studio. Ting som før var helt umulig å forestille seg på grunn av store kostnader og menneskelige ressurser er i dag plassert i en liten elektronisk dings – slik som appene på vår IPhone.

Vi inspireres av andre, og vi beundrer andre. Mark Ronson sier i sin Ted Talk «How Sampling Transformed Music» at musikere begynte å sample eldre vinyler fordi musikken snakket til dem. De ønsket å være en del av musikken de elsket, og sampling-teknologien gav dem muligheten til dette. «Vi tar noe vi elsker og bygger på det.»

Vi inspireres av våre følelser, våre erfaringer, og minner. Og man tolker kunst og musikk på sin egen måte, basert på hva man selv har opplevd. Hvorfor ikke følge ønsket om å dele det med andre, når noe virkelig treffer deg?

Jeg tar en sjanse og avslutter artikkelen med en klisjé, fordi det sier noe om kreativitet, inspirasjon og sampling-kunsten:

We don’t see things as they are; we see things as we are.

 

 

 

FacebookTwitterLinkedInEmail