Kampskrift for fagskolen

Fagskolen er kid'en som ble oversett i skolegården, men som har alle de kule vennene som voksen.

Fagskoleutdanning bare høres litt traust ut. Det er betegnet som en yrkesfaglig utdanning med kortere utdanningsløp, og en mer praktisk og bransjeorientert tilnærming til læring enn ved høyskolene. Vi tør påstå at de har et relativt dårlig rykte. Det er ufortjent. Visste du for eksempel at Westerdals er en fagskole – kanskje den mest anerkjente – med utdanning innen blant annet dramaturgi og skuespill?

Før hadde ikke fagskoler en gang lov til å gi studiepoeng ved fullført utdanning. De ga egne fagskolepoeng. Heldigvis har dette endret seg. Fagskolestudenter er i dag likestilt med andre studenter og får helt vanlige og nøytrale studiepoeng. Seier!

Men hvorfor er det en seier for oss som har gått på fagskole, da? Jo, fordi fagskolene har hatt majoriteten av kreative utdanninger, og spesialisert seg i praktisk læring av kreative fag. Dette er prima for den kreative næringen. For vi trengs.

Det er jo kanskje litt sånn ørlite kjempevanskelig å begynne i en stilling som grafisk designer uten å ha øvd seg og prøvd seg i forskjellige verktøy som InDesign, Illustrator, Photoshop og Inkscape? Og jo, fint det om du er god i IKT, men kan du lage en nettside fra scratch? Med stilige visuelle elementer som også er brukervennlige for fargeblinde?

Sukker og kanel

Fagskolene er unike i at de snakker med bransjen før, under og etter at de underviser. Det er givende at man faktisk kan kartlegge reelle behov i bransjen før en skal ut og søke jobb sammen med resten av de håpefulle. Du har en fot i begge spor; utdanning og arbeid, skole og bransje, Cola og Pepsi, DC og Marvel, sukker og kanel. Sukker og kanel? Jo ok, sukker er det du i det minste må ha, mens uten kanel vil det også alltid mangle noe. See what I did there?

Enhver bransje utvikler seg konstant i tråd med nye trender og verktøy. Og let’s face it, den kreative bransjen er jo nettopp det – kreativ – det vil si at her er det nye virkemidler og oppfinnelser hele tiden. Det bøyes og tøyes på det som er mulig helt til man plutselig finner en helt ny måte å strikke på , eller hvordan man kan bruke Comic Sans på en ikke-ironisk måte (kan man egentlig det da?).

Man kan diskutere om det kan være litt uheldig dersom man skal inn i den kreative bransjen og spesialiserer seg på et eget felt uten å følge med på hva som skjer der ute. Eksempelvis er det lite nyttig om man utdanner seg innen spilldesign i programmer som ikke brukes lenger når man skal ut i jobb.

Skumle greier

Det er skummelt å bli voksen og å skulle ut i arbeid. Det er kanskje enda skumlere å gå ut med snuta rettet mot kreativt arbeid. I hvert fall hvis man skal tro på slekta si: “Skal du være kunstner må du være den beste av alle, er du det da?”, ”alle blir jo grafisk designer, det er jo kjempe vanskelig å få jobb”, ”skal du bli skuespiller?”, ”så du skal bli musikkprodusent, du har jo aldri spilt i band, hva kan du om musikk?”.

Men det er jo nettopp den kreative bransjen som skal løfte samfunnet! Har du en kreativ spire, kan fagskolen være en trygg arena for å få reell erfaring slik at du i neste familieselskap kan preke noe á la dette: “Favorittsoftwaren min er Substance Painter, og jeg har jobbet mye med texturing i Arnold og post processing. Forresten, har du lyst å se 3D modellen jeg lagde sist uke? Denne har gått mest i hard surface modelling i 3Ds max, men jeg har lyst til å forbedre meg i Zbrush også, da.”

Nå skal vi ikke gå inn i en death battle mellom universitet, høyskole og fagskole – alle er samfunnsnyttige og har egne hensikter. Men når fagskolen er så viktig for den kreative bransjen må vi jo få lov til å rette fokuset litt ekstra mot kid’en som ble litt oversett i skolegården.

 

FacebookTwitterLinkedInEmail